publicerad: 2015
dublon
dubl·on
[‑o´n el. ‑å´n]
substantiv
~en ~er • ett äldre spanskt guldmynt
| Singular | |
|---|---|
| en dublon | obestämd form |
| en dublons | obestämd form genitiv |
| dublonen | bestämd form |
| dublonens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| dubloner | obestämd form |
| dubloners | obestämd form genitiv |
| dublonerna | bestämd form |
| dublonernas | bestämd form genitiv |


