publicerad: 2015
dön
dön
substantiv
~et; pl. ~ • dån
Singular | |
---|---|
ett dön | obestämd form |
ett döns | obestämd form genitiv |
dönet | bestämd form |
dönets | bestämd form genitiv |
Plural | |
dön | obestämd form |
döns | obestämd form genitiv |
dönen | bestämd form |
dönens | bestämd form genitiv |
![saol](/img/b1.png)