publicerad: 2015
ebenist
eben·ist
[‑is´t]
substantiv
~en ~er • konstsnickare
| Singular | |
|---|---|
| en ebenist | obestämd form |
| en ebenists | obestämd form genitiv |
| ebenisten | bestämd form |
| ebenistens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ebenister | obestämd form |
| ebenisters | obestämd form genitiv |
| ebenisterna | bestämd form |
| ebenisternas | bestämd form genitiv |


