publicerad: 2015
egenintresse
egen|intr·esse
substantiv
~t ~n • till intresse 2 egen 1
| Singular | |
|---|---|
| ett egenintresse | obestämd form |
| ett egenintresses | obestämd form genitiv |
| egenintresset | bestämd form |
| egenintressets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| egenintressen | obestämd form |
| egenintressens | obestämd form genitiv |
| egenintressena | bestämd form |
| egenintressenas | bestämd form genitiv |


