publicerad: 2015
egenmakt
egen|makt
substantiv
~en • ⟨polit.⟩ mer makt åt individen
| Singular | |
|---|---|
| en egenmakt | obestämd form |
| en egenmakts | obestämd form genitiv |
| egenmakten | bestämd form |
| egenmaktens | bestämd form genitiv |


