publicerad: 2015
egenmäktighet
egen|mäkt·ig·het
substantiv
~en egenmäktig
| Singular | |
|---|---|
| en egenmäktighet | obestämd form |
| en egenmäktighets | obestämd form genitiv |
| egenmäktigheten | bestämd form |
| egenmäktighetens | bestämd form genitiv |


