publicerad: 2015
egocentriker
ego·centr·ik·er
[‑sen´trik‑]
substantiv
~n; pl. ~ • till egocentrisk
| Singular | |
|---|---|
| en egocentriker | obestämd form |
| en egocentrikers | obestämd form genitiv |
| egocentrikern | bestämd form |
| egocentrikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| egocentriker | obestämd form |
| egocentrikers | obestämd form genitiv |
| egocentrikerna | bestämd form |
| egocentrikernas | bestämd form genitiv |


