publicerad: 2015
ekhage
ek|hage
substantiv
~n ‑hagar ek hage 1
| Singular | |
|---|---|
| en ekhage | obestämd form |
| en ekhages | obestämd form genitiv |
| ekhagen | bestämd form |
| ekhagens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ekhagar | obestämd form |
| ekhagars | obestämd form genitiv |
| ekhagarna | bestämd form |
| ekhagarnas | bestämd form genitiv |


