publicerad: 2015
elakhet
elak·het
substantiv
~en ~er • äv. elakt yttrande, elak handling
| Singular | |
|---|---|
| en elakhet | obestämd form |
| en elakhets | obestämd form genitiv |
| elakheten | bestämd form |
| elakhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| elakheter | obestämd form |
| elakheters | obestämd form genitiv |
| elakheterna | bestämd form |
| elakheternas | bestämd form genitiv |


