publicerad: 2015
emitter
e·mitter
[emit´er]
substantiv
~n emittrar • i transistor
| Singular | |
|---|---|
| en emitter | obestämd form |
| en emitters | obestämd form genitiv |
| emittern | bestämd form |
| emitterns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| emittrar | obestämd form |
| emittrars | obestämd form genitiv |
| emittrarna | bestämd form |
| emittrarnas | bestämd form genitiv |


