publicerad: 2015
emotikon
emotik·on
[emå`tikon el. emotikå´n]
substantiv
~en ~er • känsloikon
| Singular | |
|---|---|
| en emotikon | obestämd form |
| en emotikons | obestämd form genitiv |
| emotikonen | bestämd form |
| emotikonens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| emotikoner | obestämd form |
| emotikoners | obestämd form genitiv |
| emotikonerna | bestämd form |
| emotikonernas | bestämd form genitiv |


