publicerad: 2015
empirist
em·pir·ist
[‑is´t]
substantiv
~en ~er empirism
| Singular | |
|---|---|
| en empirist | obestämd form |
| en empirists | obestämd form genitiv |
| empiristen | bestämd form |
| empiristens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| empirister | obestämd form |
| empiristers | obestämd form genitiv |
| empiristerna | bestämd form |
| empiristernas | bestämd form genitiv |


