publicerad: 2015
encefalit
en·cefal·it
[‑i´t]
substantiv
~en ~er • hjärninflammation
| Singular | |
|---|---|
| en encefalit | obestämd form |
| en encefalits | obestämd form genitiv |
| encefaliten | bestämd form |
| encefalitens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| encefaliter | obestämd form |
| encefaliters | obestämd form genitiv |
| encefaliterna | bestämd form |
| encefaliternas | bestämd form genitiv |


