publicerad: 2015
enbär
en|bär
substantiv
~et; pl. ~ • till 5en bär
| Singular | |
|---|---|
| ett enbär | obestämd form |
| ett enbärs | obestämd form genitiv |
| enbäret | bestämd form |
| enbärets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| enbär | obestämd form |
| enbärs | obestämd form genitiv |
| enbären | bestämd form |
| enbärens | bestämd form genitiv |


