publicerad: 2015
enervera
e·nerv·era
verb
~de ~t • göra nervös, oroa, störa
| Finita former | |
|---|---|
| enerverar | presens aktiv |
| enerveras | presens passiv |
| enerverade | preteritum aktiv |
| enerverades | preteritum passiv |
| enervera | imperativ aktiv |
| Infinita former | |
| att enervera | infinitiv aktiv |
| att enerveras | infinitiv passiv |
| har/hade enerverat | supinum aktiv |
| har/hade enerverats | supinum passiv |
| Presens particip | |
| enerverande | |
| Perfekt particip | |
| en enerverad + substantiv | |
| ett enerverat + substantiv | |
| den/det/de enerverade + substantiv | |


