publicerad: 2015
enrummare
en|rumm·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑rummarna • enrumslägenhet
| Singular | |
|---|---|
| en enrummare | obestämd form |
| en enrummares | obestämd form genitiv |
| enrummaren | bestämd form |
| enrummarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| enrummare | obestämd form |
| enrummares | obestämd form genitiv |
| enrummarna | bestämd form |
| enrummarnas | bestämd form genitiv |


