publicerad: 2015
enrådighet
en|råd·ig·het
substantiv
~en enrådig
| Singular | |
|---|---|
| en enrådighet | obestämd form |
| en enrådighets | obestämd form genitiv |
| enrådigheten | bestämd form |
| enrådighetens | bestämd form genitiv |


