publicerad: 2015
enskifte
en|skifte
substantiv
~t ~n • jorddelning som syftar till att skapa sammanhängande områden
| Singular | |
|---|---|
| ett enskifte | obestämd form |
| ett enskiftes | obestämd form genitiv |
| enskiftet | bestämd form |
| enskiftets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| enskiften | obestämd form |
| enskiftens | obestämd form genitiv |
| enskiftena | bestämd form |
| enskiftenas | bestämd form genitiv |


