publicerad: 2015
enspråkighet
en|språk·ig·het
substantiv
~en enspråkig
| Singular | |
|---|---|
| en enspråkighet | obestämd form |
| en enspråkighets | obestämd form genitiv |
| enspråkigheten | bestämd form |
| enspråkighetens | bestämd form genitiv |


