publicerad: 2015
epok
epok
[epå´k]
substantiv
~en ~er • tidsskede, tidsålder; vändpunkt; bilda epok inleda ett nytt skede t.ex. inom konsten
| Singular | |
|---|---|
| en epok | obestämd form |
| en epoks | obestämd form genitiv |
| epoken | bestämd form |
| epokens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| epoker | obestämd form |
| epokers | obestämd form genitiv |
| epokerna | bestämd form |
| epokernas | bestämd form genitiv |


