publicerad: 2015
epitet
epi·tet
[‑te´t]
substantiv
~et; pl. ~ • karakteriserande benämning, stående attribut t.ex. kung i kung Karl, Långe i Långe Jan
| Singular | |
|---|---|
| ett epitet | obestämd form |
| ett epitets | obestämd form genitiv |
| epitetet | bestämd form |
| epitetets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| epitet | obestämd form |
| epitets | obestämd form genitiv |
| epiteten | bestämd form |
| epitetens | bestämd form genitiv |


