publicerad: 2015
ergoterapeut
ergo|terap·eut
substantiv
~en ~er • ⟨finl.⟩ arbetsterapeut
| Singular | |
|---|---|
| en ergoterapeut | obestämd form |
| en ergoterapeuts | obestämd form genitiv |
| ergoterapeuten | bestämd form |
| ergoterapeutens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ergoterapeuter | obestämd form |
| ergoterapeuters | obestämd form genitiv |
| ergoterapeuterna | bestämd form |
| ergoterapeuternas | bestämd form genitiv |


