publicerad: 2015
erotiker
erot·ik·er
[erå´t‑]
substantiv
~n; pl. ~ erotik
| Singular | |
|---|---|
| en erotiker | obestämd form |
| en erotikers | obestämd form genitiv |
| erotikern | bestämd form |
| erotikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| erotiker | obestämd form |
| erotikers | obestämd form genitiv |
| erotikerna | bestämd form |
| erotikernas | bestämd form genitiv |


