publicerad: 2015
etagär
et·ag·är
[‑a∫ä´r]
substantiv
~en ~er • fristående anordning med hyllor i flera plan för prydnadssaker
| Singular | |
|---|---|
| en etagär | obestämd form |
| en etagärs | obestämd form genitiv |
| etagären | bestämd form |
| etagärens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| etagärer | obestämd form |
| etagärers | obestämd form genitiv |
| etagärerna | bestämd form |
| etagärernas | bestämd form genitiv |


