publicerad: 2015
excentricitet
ex·centr·ic·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er • till excentrisk 1,2
| Singular | |
|---|---|
| en excentricitet | obestämd form |
| en excentricitets | obestämd form genitiv |
| excentriciteten | bestämd form |
| excentricitetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| excentriciteter | obestämd form |
| excentriciteters | obestämd form genitiv |
| excentriciteterna | bestämd form |
| excentriciteternas | bestämd form genitiv |


