publicerad: 2015
excentriker
ex·centr·ik·er
[eksen´trik‑]
substantiv
~n; pl. ~ • till excentrisk 2
| Singular | |
|---|---|
| en excentriker | obestämd form |
| en excentrikers | obestämd form genitiv |
| excentrikern | bestämd form |
| excentrikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| excentriker | obestämd form |
| excentrikers | obestämd form genitiv |
| excentrikerna | bestämd form |
| excentrikernas | bestämd form genitiv |


