publicerad: 2015
expertgranskning
ex·pert|gransk·ning
substantiv
~en ~ar expert granskning
| Singular | |
|---|---|
| en expertgranskning | obestämd form |
| en expertgransknings | obestämd form genitiv |
| expertgranskningen | bestämd form |
| expertgranskningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| expertgranskningar | obestämd form |
| expertgranskningars | obestämd form genitiv |
| expertgranskningarna | bestämd form |
| expertgranskningarnas | bestämd form genitiv |


