publicerad: 2015
familjeangelägenhet
fam·ilje|an·ge·lägen·het
substantiv
~en ~er • till angelägenhet 2 familj 1
| Singular | |
|---|---|
| en familjeangelägenhet | obestämd form |
| en familjeangelägenhets | obestämd form genitiv |
| familjeangelägenheten | bestämd form |
| familjeangelägenhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| familjeangelägenheter | obestämd form |
| familjeangelägenheters | obestämd form genitiv |
| familjeangelägenheterna | bestämd form |
| familjeangelägenheternas | bestämd form genitiv |


