publicerad: 2015
fastighet
fast·ig·het
substantiv
~en ~er • markområde med byggnad(er) som utgör rättslig enhet
| Singular | |
|---|---|
| en fastighet | obestämd form |
| en fastighets | obestämd form genitiv |
| fastigheten | bestämd form |
| fastighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| fastigheter | obestämd form |
| fastigheters | obestämd form genitiv |
| fastigheterna | bestämd form |
| fastigheternas | bestämd form genitiv |


