publicerad: 2015
finhet
fin·het
substantiv
~en ~er 1 till fin 12 till fin 2
| Singular | |
|---|---|
| en finhet | obestämd form |
| en finhets | obestämd form genitiv |
| finheten | bestämd form |
| finhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| finheter | obestämd form |
| finheters | obestämd form genitiv |
| finheterna | bestämd form |
| finheternas | bestämd form genitiv |


