publicerad: 2015
finpolering
fin|pol·er·ing
substantiv
~en ~ar finpolera
| Singular | |
|---|---|
| en finpolering | obestämd form |
| en finpolerings | obestämd form genitiv |
| finpoleringen | bestämd form |
| finpoleringens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| finpoleringar | obestämd form |
| finpoleringars | obestämd form genitiv |
| finpoleringarna | bestämd form |
| finpoleringarnas | bestämd form genitiv |


