publicerad: 2015
firre
firre
substantiv
~n firrar • ⟨vard.⟩ fisk
| Singular | |
|---|---|
| en firre | obestämd form |
| en firres | obestämd form genitiv |
| firren | bestämd form |
| firrens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| firrar | obestämd form |
| firrars | obestämd form genitiv |
| firrarna | bestämd form |
| firrarnas | bestämd form genitiv |


