publicerad: 2015
fluktuation
fluktu·at·ion
substantiv
~en ~er • till fluktuera
| Singular | |
|---|---|
| en fluktuation | obestämd form |
| en fluktuations | obestämd form genitiv |
| fluktuationen | bestämd form |
| fluktuationens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| fluktuationer | obestämd form |
| fluktuationers | obestämd form genitiv |
| fluktuationerna | bestämd form |
| fluktuationernas | bestämd form genitiv |


