publicerad: 2015
fonetiker
fon·et·ik·er
[‑e´t‑]
substantiv
~n; pl. ~ fonetik
| Singular | |
|---|---|
| en fonetiker | obestämd form |
| en fonetikers | obestämd form genitiv |
| fonetikern | bestämd form |
| fonetikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| fonetiker | obestämd form |
| fonetikers | obestämd form genitiv |
| fonetikerna | bestämd form |
| fonetikernas | bestämd form genitiv |


