publicerad: 2015
forskarbegåvning
forsk·ar|be·gåv·ning
substantiv
~en ~ar forskare begåvning
| Singular | |
|---|---|
| en forskarbegåvning | obestämd form |
| en forskarbegåvnings | obestämd form genitiv |
| forskarbegåvningen | bestämd form |
| forskarbegåvningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| forskarbegåvningar | obestämd form |
| forskarbegåvningars | obestämd form genitiv |
| forskarbegåvningarna | bestämd form |
| forskarbegåvningarnas | bestämd form genitiv |


