publicerad: 2015
fort
2fort
[fårt´]
substantiv
~et; pl. ~ • permanent befäst stödjepunkt, fäste
| Singular | |
|---|---|
| ett fort | obestämd form |
| ett forts | obestämd form genitiv |
| fortet | bestämd form |
| fortets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| fort | obestämd form |
| forts | obestämd form genitiv |
| forten | bestämd form |
| fortens | bestämd form genitiv |


