publicerad: 2015
frigörelse
fri|gör·else
substantiv
~n ~r frigöra
| Singular | |
|---|---|
| en frigörelse | obestämd form |
| en frigörelses | obestämd form genitiv |
| frigörelsen | bestämd form |
| frigörelsens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| frigörelser | obestämd form |
| frigörelsers | obestämd form genitiv |
| frigörelserna | bestämd form |
| frigörelsernas | bestämd form genitiv |


