publicerad: 2015
frågare
fråg·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. frågarna 2fråga
| Singular | |
|---|---|
| en frågare | obestämd form |
| en frågares | obestämd form genitiv |
| frågaren | bestämd form |
| frågarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| frågare | obestämd form |
| frågares | obestämd form genitiv |
| frågarna | bestämd form |
| frågarnas | bestämd form genitiv |


