publicerad: 2015
frågekomplex
fråge|kom·plex
substantiv
~et; pl. ~ • till 1fråga 1 2komplex 1
| Singular | |
|---|---|
| ett frågekomplex | obestämd form |
| ett frågekomplex | obestämd form genitiv |
| frågekomplexet | bestämd form |
| frågekomplexets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| frågekomplex | obestämd form |
| frågekomplex | obestämd form genitiv |
| frågekomplexen | bestämd form |
| frågekomplexens | bestämd form genitiv |


