publicerad: 2015
fumlighet
fuml·ig·het
substantiv
~en ~er fumla
| Singular | |
|---|---|
| en fumlighet | obestämd form |
| en fumlighets | obestämd form genitiv |
| fumligheten | bestämd form |
| fumlighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| fumligheter | obestämd form |
| fumligheters | obestämd form genitiv |
| fumligheterna | bestämd form |
| fumligheternas | bestämd form genitiv |


