publicerad: 2015
fäkreatur
fä|kre·at·ur
substantiv
~et; pl. ~ fä 1 kreatur 1
| Singular | |
|---|---|
| ett fäkreatur | obestämd form |
| ett fäkreaturs | obestämd form genitiv |
| fäkreaturet | bestämd form |
| fäkreaturets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| fäkreatur | obestämd form |
| fäkreaturs | obestämd form genitiv |
| fäkreaturen | bestämd form |
| fäkreaturens | bestämd form genitiv |


