publicerad: 2015
färdighet
färd·ig·het
substantiv
~en ~er • art av skicklighet el. förmåga: kunskaper och färdigheter
| Singular | |
|---|---|
| en färdighet | obestämd form |
| en färdighets | obestämd form genitiv |
| färdigheten | bestämd form |
| färdighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| färdigheter | obestämd form |
| färdigheters | obestämd form genitiv |
| färdigheterna | bestämd form |
| färdigheternas | bestämd form genitiv |


