publicerad: 2015
förarbevis
för·ar|be·vis
substantiv
~et; pl. ~ • till bevis 2 förare
| Singular | |
|---|---|
| ett förarbevis | obestämd form |
| ett förarbevis | obestämd form genitiv |
| förarbeviset | bestämd form |
| förarbevisets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| förarbevis | obestämd form |
| förarbevis | obestämd form genitiv |
| förarbevisen | bestämd form |
| förarbevisens | bestämd form genitiv |


