publicerad: 2015
förlovning
för·lov·ning
substantiv
~en ~ar • till förlova sig
| Singular | |
|---|---|
| en förlovning | obestämd form |
| en förlovnings | obestämd form genitiv |
| förlovningen | bestämd form |
| förlovningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| förlovningar | obestämd form |
| förlovningars | obestämd form genitiv |
| förlovningarna | bestämd form |
| förlovningarnas | bestämd form genitiv |


