publicerad: 2015
förnekande
för·nek·ande
substantiv
~t ~n • till förneka 1,2
| Singular | |
|---|---|
| ett förnekande | obestämd form |
| ett förnekandes | obestämd form genitiv |
| förnekandet | bestämd form |
| förnekandets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| förnekanden | obestämd form |
| förnekandens | obestämd form genitiv |
| förnekandena | bestämd form |
| förnekandenas | bestämd form genitiv |


