publicerad: 2015
försegel
för|segel
[fö`r‑]
substantiv
‑seglet; pl. ~, best. pl. ‑seglen • till 4för segel
| Singular | |
|---|---|
| ett försegel | obestämd form |
| ett försegels | obestämd form genitiv |
| förseglet | bestämd form |
| förseglets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| försegel | obestämd form |
| försegels | obestämd form genitiv |
| förseglen | bestämd form |
| förseglens | bestämd form genitiv |


