publicerad: 2015
försmädlighet
för·smäd·lig·het
substantiv
~en ~er • äv. försmädligt yttrande e.d.; särsk. till försmädlig 1
| Singular | |
|---|---|
| en försmädlighet | obestämd form |
| en försmädlighets | obestämd form genitiv |
| försmädligheten | bestämd form |
| försmädlighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| försmädligheter | obestämd form |
| försmädligheters | obestämd form genitiv |
| försmädligheterna | bestämd form |
| försmädligheternas | bestämd form genitiv |


