publicerad: 2015
försonlighet
för·son·lig·het
substantiv
~en försonlig
| Singular | |
|---|---|
| en försonlighet | obestämd form |
| en försonlighets | obestämd form genitiv |
| försonligheten | bestämd form |
| försonlighetens | bestämd form genitiv |


