publicerad: 2015
försteg
för|steg
[fö`r‑]
substantiv
~et; pl. ~ • företräde framför ngn; försprång
| Singular | |
|---|---|
| ett försteg | obestämd form |
| ett förstegs | obestämd form genitiv |
| försteget | bestämd form |
| förstegets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| försteg | obestämd form |
| förstegs | obestämd form genitiv |
| förstegen | bestämd form |
| förstegens | bestämd form genitiv |


