publicerad: 2015
förtal
för·tal
substantiv
~et; pl. ~ • illasinnat tal om ngn bakom hans/hennes rygg
| Singular | |
|---|---|
| ett förtal | obestämd form |
| ett förtals | obestämd form genitiv |
| förtalet | bestämd form |
| förtalets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| förtal | obestämd form |
| förtals | obestämd form genitiv |
| förtalen | bestämd form |
| förtalens | bestämd form genitiv |


